Unike tyrkiske instrumenter, blant annet tyrkisk ney, zurna, kaval og mey
Tyrkisk musikk er en av de mest verdifulle skattene i tyrkisk kultur. Instrumentene i tyrkisk folkemusikk er formet av regionens kulturelle mangfold og skiller seg derfor fra instrumentene i mange andre land.
Tyrkisk ney
Tyrkisk ney, et av de mest kjente tyrkiske blåseinstrumentene, lages av naturmaterialet rør. Den har sju hull: seks foran og ett bak. Instrumentet lages av et spesielt gulaktig rør med tydelige ledd. Metallringer kalt parazvane festes ved øverste og nederste ende; de kan være laget av gull, sølv eller messing. Ney har et toneomfang på nær tre oktaver. Ordet «nây» betyr «rør» på persisk, og navnet har over tid utviklet seg til «ney». Instrumentet har svært gamle røtter og brukes også i tyrkisk religiøs musikk.
En person som spiller ney, kalles NEYZEN.
Zurna
Zurnaen, med sin flere hundre år lange historie, er et av Anatolias viktigste blåseinstrumenter. Den har en svært kraftig og gjennomtrengende klang og spilles derfor ofte sammen med tromme. Zurna ble brukt ved store anledninger som bryllupsfester, fulgte de gamle tyrkerne i krig og fikk en sentral plass i mehter-orkestrene.
Zurna lages vanligvis av tre fra plomme, valnøtt, pil eller morbær. Den har åtte hull, sju foran og ett bak. På grunn av den sterke lyden spilles den ofte sammen med tromme. Lengden varierer fra 30 til 56 cm. Instrumentet antas å ha en historie på rundt tre tusen år og brukes i musikk fra nesten alle deler av Tyrkia.
Zurnaer deles inn i tre grupper etter størrelse:
1. Kaba zurna 2. Mellomstor zurna 3. Cura (zil) zurna
Kaval
Kaval regnes blant menneskehetens eldste blåseinstrumenter. I ulike kilder omtales den som et munninstrument og har vært kjent siden de tyrkiske sivilisasjonene i Sentral-Asia. Det finnes kaval med og uten tunge. Ordet «kaval» kommer fra «kov», som betyr hul. Instrumentet har et toneomfang på omtrent 2,5 oktaver og åtte fingerhull, sju foran og ett bak.
Mey
Mey består av et blåserør med et dobbelt rørblad festet til kroppen. Kroppen har åtte hull, sju foran og ett bak. Instrumentet brukes særlig i de østlige delene av Tyrkia og finnes i flere størrelser. Det lages vanligvis av treslag som agnbøk, plomme eller valnøtt. På grunn av den myke og relativt svake klangen spilles det ofte innendørs og i mindre ensembler.
G-klarinett
G-klarinetten er utformet med klaffer etter Albert-systemet. Den varme, fyldige klangen har gjort instrumentet til en av de mest brukte klarinettypene i tyrkisk musikk. G-klarinetten brukes både til melodispill og ornamentering og er også populær i musikk fra Midtøsten og i arabisk musikk.
Klarinetten er et blåseinstrument som vanligvis lages av hardt og slitesterkt tre, ofte ibenholt. Den finnes også i ebonitt, en type hardgummi, og i metall.
I katalogen vår finner du et bredt utvalg av tyrkiske blåseinstrumenter i kategoriene Tyrkisk ney, Zurna, Mey, Kaval og G-klarinett. Hvert av disse instrumentene har sine egne egenskaper og roller i tyrkisk musikk. Tyrkisk ney har en myk og beroligende klang, er nært knyttet til Mevlevi-musikk og brukes også i klassisk musikk. Mey er et kort blåseinstrument med dobbelt rørblad og mørk klang, med røtter i det nordøstlige Tyrkia. Zurna har også dobbelt rørblad, men en svært lys og kraftig klang; i dansemusikk fra Sørøst-Anatolia spilles den ofte sammen med davul. G-klarinetten er stemt en liten ters under B-klarinetten. Kaval er en kantblåst fløyte som tradisjonelt brukes av gjetere.
Alle de tyrkiske blåseinstrumentene i butikken vår er håndlaget av erfarne instrumentmakere. Besøk oss gjerne i Istanbul, eller utforsk utvalget på nettstedet vårt. Her kan du finne et tyrkisk blåseinstrument som passer både behovene og budsjettet ditt.
Felles kjennetegn ved tyrkiske blåseinstrumenter
Det finnes en rekke blåseinstrumenter som varierer i form, materiale og størrelse. Lyden oppstår når luftsøylen inne i instrumentet settes i vibrasjon. Blokkfløyten, som mange kjenner fra skolen, tilhører også denne familien. Blåseinstrumenter endrer tonehøyde når fingerhull åpnes og lukkes. På enkle instrumenter som blokkfløyte dekkes hullene direkte med fingrene. Etter hvert som instrumentene ble videreutviklet, gjorde klaffer – som på tverrfløyte og saksofon – det mulig å lukke hull og spille over et større register.
I noen blåseinstrumenter skapes lyden ved hjelp av rørblad. De kan ha enkelt eller dobbelt rørblad: klarinett og saksofon er vanlige eksempler på instrumenter med enkelt rørblad, mens mey og obo bruker dobbelt rørblad. Ney er derimot en endeblåst fløyte uten rørblad. Felles for blåseinstrumentene er at luftstrømmen setter luftsøylen i den hule kroppen i vibrasjon og skaper klang.