Orkesterinstrumenter: de fire hovedseksjonene

Et symfoniorkester samler instrumenter med svært forskjellige klanger i én besetning. De organiseres vanligvis i strykere, treblåsere, messingblåsere og slagverk. Harpe, piano, celesta, saksofon og andre instrumenter kan legges til når partituret krever det.

Hva er et orkester?

Et orkester er et større ensemble der flere instrumentfamilier spiller sammen under ledelse av en dirigent eller musikalsk leder. Den nøyaktige størrelsen bestemmes av verk, konsertsal og tradisjon.

Et kammerorkester er vanligvis mindre enn et fullt symfoniorkester, men «50 musikere» er ingen absolutt grense. Ordene symfoniorkester og filharmonisk orkester beskriver ikke to faste størrelser; de brukes ofte som navn på tilsvarende typer ensembler.

Instrumentene i orkesteret

Strykere

Strykerseksjonen danner ofte orkesterets største gruppe og består av første- og andrefioliner, bratsjer, celloer og kontrabasser. Strengene settes i vibrasjon med bue eller ved knipsing, kalt pizzicato. Harpen er også et strengeinstrument, men står vanligvis som en egen stemme.

Strykerne kan spille lange, sammenhengende toner, raske løp, akkorder og mange spesialeffekter. Førstefiolinisten, konsertmesteren, leder seksjonen og samarbeider tett med dirigenten.

Treblåsere

Kjernen består av fløyte, obo, klarinett og fagott, ofte med familiemedlemmer som piccolo, engelsk horn, bassklarinett og kontrafagott. Gruppen defineres av historikk og lydproduksjon, ikke bare materiale; moderne fløyter er ofte av metall, men regnes fortsatt som treblåsere.

• Fløyten bruker en luftstrøm mot en kant.
• Klarinetten bruker ett rørblad.
• Obo og fagott bruker dobbelt rørblad.

Tonehøyden endres ved å variere den effektive lengden på luftsøylen med hull og klaffer. Lengre rør gir generelt dypere register, men boring, åpninger og blåseteknikk spiller også inn.

Messingblåsere

Vanlige instrumenter er horn, trompet, trombone og tuba. Lyden oppstår når utøverens lepper vibrerer i et kopp- eller traktformet munnstykke. Ventiler, sleide og leppespenning endrer tonehøyden.

Familien defineres ikke bare av at instrumentet er laget av messing. En saksofon er av metall, men er treblåser fordi den bruker enkelt rørblad. Messinginstrumenter kan spille svært kraftig, men kan også produsere myke og dempede klanger.

Slagverk

Orkesterslagverk omfatter pauker, skarptromme, stortromme, cymbaler, triangel og mange effektinstrumenter. Melodiske instrumenter som xylofon, marimba, vibrafon og klokkespill spiller bestemte toner.

En orkesterperkusjonist må telle lange pauser presist, skifte raskt mellom instrumenter og velge riktig stikke eller kølle. Pauker stemmes til bestemte toner, mens mange andre trommer og cymbaler brukes for rytme, farge og dramatisk effekt.

Instrumenter utenfor de fire faste gruppene

Piano og celesta brukes når komponisten skriver dem inn. Akustisk sett er pianoet en kordofon fordi hammere slår strenger, selv om pianostemmen i orkesterpraksis ofte plasseres nær slagverket. Harpe er en knipset kordofon. Saksofon, orgel, gitar og elektroniske instrumenter kan også inngå i enkelte verk.

Hvordan velger komponisten instrumenter?

Orkestrering handler om register, klang, balanse, artikulasjon og hva instrumentene fysisk kan utføre. En melodi kan flyttes fra obo til fiolin for å endre farge, eller dobles i flere seksjoner for større kraft. Det finnes derfor ingen én «viktigste» instrumentgruppe; funksjonen skifter gjennom verket.

Å lytte live mens du følger et partitur eller et oversiktskart over scenen, er en god måte å lære seksjonenes lyd på.