Hva er tyrkisk tanbur, og hvordan spilles den?

Tyrkisk tanbur og spilleteknikk

Tyrkisk tanbur, også skrevet tambur, er en svært langhalset lutt med bundne bånd, rund skål og en sentral rolle i osmansk-tyrkisk kunstmusikk. Den vanligste formen spilles med et langt, stivt plekter. Den strøkne yaylı tanburen er en beslektet variant med egen holdning og bueteknikk.

Hva er en tyrkisk tanbur?

Instrumentet har en halvkuleformet skål bygget av smale treribber, en tynn lydplate og en lang hals med mange flyttbare bånd. Båndene gjør det mulig å realisere intervaller og melodiske forløp i det tyrkiske makam-systemet.

Dagens plektertanbur har ofte sju strenger, selv om historiske og moderne oppsett kan variere. Flere strenger fungerer som melodi- og resonansstrenger. Det lange strengeløpet og den lette lydplaten gir en klar, lang etterklang som utøveren former med plekter, fingersetting og demping.

Klassisk tyrkisk tanbur

Navn og instrumentfamilie

Ord som tanbur, tambur, tambura og dombra brukes om forskjellige langhalsede lutter i et stort område fra Balkan til Sentral- og Sør-Asia. Navnelikheten betyr ikke at instrumentene har samme konstruksjon, stemming eller repertoar.

Den osmansk-tyrkiske kunstmusikktanburen må skilles fra persisk eller kurdisk tanbur og fra tyrkisk bağlama. Tanburen har en spesielt lang hals, rund skål og et båndoppsett utviklet for tyrkisk makam. Bağlama tilhører en annen bygg- og spilltradisjon, selv om begge er langhalsede lutter.

Historisk utvikling

Langhalsede lutter har en svært gammel historie i Vest- og Sentral-Asia. Det finnes flere teorier om tanburens fjerneste opphav, blant annet forbindelser til kopuz og eldre mesopotamiske instrumentnavn. Påstanden om en direkte, bevist avstamning fra et sumerisk «pantur» er imidlertid usikker.

Den tyrkiske tanburen utviklet sin gjenkjennelige osmanske form gjennom tidlig moderne tid og ble et viktig instrument i hoff- og bymusikk. Kilder fra 1600- og 1700-tallet beskriver instrumentet og dets bånd som en praktisk framstilling av tidens tonesystem.

Lang hals og rund skål på tyrkisk tanbur

Mızraplı tanbur og yaylı tanbur

EgenskapMızraplı tanburYaylı tanbur
LydstartStrengene slås med plekterStrengene strykes med bue
HoldningSkålen støttes på fanget, halsen ut til sidenInstrumentet holdes mer oppreist mellom knærne
KlangKlar artikulasjon og lang etterklangKontinuerlig, strøken tone
HistorieDen eldre hovedformenForbundet med Tanburi Cemil Beys nyskapende buespill

Det er feil å forklare begge variantene som om musikeren først trykker én av seks strenger og deretter alltid bruker bue. Teknikken og ofte også konstruksjonen er forskjellig.

Slik holder du en plektertanbur

Sett deg stabilt med avslappede skuldre. La den runde skålen hvile sikkert på fanget uten at du klemmer lydplaten. Halsen skal kunne balanseres med minimal kraft fra venstrehånden. Plasser instrumentet slik at høyre hånd når strengene ved lydplaten uten å bøye håndleddet skarpt.

Det lange, stive plekteret holdes kontrollert mellom tommel og fingre. Tradisjonell teknikk bruker tydelig, nesten vinkelrett kontakt med strengen for å få et fyldig anslag. Start med små bevegelser og én streng om gangen.

Venstrehånd og bånd

Tanburen har langt flere bånd enn en vanlig gitar, og plasseringen gjenspeiler makampraksis. Lær båndnavn og intervaller sammen med en lærer eller en strukturert metode. Ikke flytt båndene tilfeldig for å «rette» en tone; intonasjonen må forstås i forhold til valgt makam, transposisjon og ensemble.

Trykk strengen med minst mulig kraft like ved det aktuelle båndet. For hardt trykk kan gjøre hånden treg og trekke tonehøyden opp. Øv korte toneforløp mot en åpen streng eller en drone for å kontrollere intonasjonen.

Plekterteknikk og sustain

En viktig del av tanburspillet er balansen mellom anslag og den lange etterklangen. Eldre spillestil utnyttet ofte én tydelig anslått tone og fortsatte melodien med venstrehånden mens vibrasjonen levde. Moderne utøvere bruker også raske alternerende slag, ornamenter og ulike plektervinkler.

  • Øv jevne ned- og oppslag på én åpen streng.
  • Spill samme tone med forskjellige plektervinkler og sammenlign klangen.
  • La en tone klinge helt ut og øv deretter kontrollert demping.
  • Kombiner to eller tre bånd uten å øke spenningen i venstrehånden.

Hvordan spilles yaylı tanbur?

Historie og varianter av tyrkisk tanbur

Yaylı tanbur holdes mer vertikalt og spilles med bue. Høyre hånd må styre buehastighet, trykk og kontaktpunkt, mens venstrehånden former tonehøyde og ornamentikk. Buens hår skal arbeide mot de aktuelle strengene uten at spilleren presser unødvendig hardt.

Erfaring fra bağlama gjør ikke automatisk yaylı tanbur enkel, og erfaring fra fiolin overføres heller ikke direkte. Instrumentets lange hals, bånd, strengeoppsett og balanse krever egen undervisning.

Stemming, strenger og vedlikehold

Tanburstemming beskrives ofte etter tyrkisk musikkteori og kan se annerledes ut i skrift enn klingende tonehøyde. Bruk derfor stemmingen som læreren, utøveren eller byggeren oppgir for det konkrete instrumentet. Bytt ikke til et tilfeldig tykkere strengsett; den lange mensuren gjør samlet spenning viktig.

De mange bundne båndene og trepluggene reagerer på klima. Oppbevar tanburen i et egnet etui, unngå varme biler og raske endringer, og la en instrumentmaker kontrollere løse bånd, skurrende toner eller plugger som sitter fast.

En begynnerplan

  1. Lær trygg holdning og korrekt stemming.
  2. Øv åpne strenger med jevnt plekter eller lange, rolige buestrøk.
  3. Finn noen få grunnbånd i ett makam.
  4. Spill en kort frase langsomt mot drone.
  5. Ta opptak og kontroller rytme, intonasjon og uønsket strengestøy.

Tanburens uttrykk ligger ikke i halslengden alene, men i forholdet mellom makam, anslag, etterklang og presis intonasjon. En kvalifisert lærer er den sikreste veien til riktig teknikk.


Legg igjen en kommentar

Merk at kommentarer må godkjennes før de publiseres

This site is protected by hCaptcha and the hCaptcha Privacy Policy and Terms of Service apply.