Lær å spille qanun (kanun): en praktisk nybegynnerguide

Qanun, også skrevet kanun, er en trapesformet siter som brukes i blant annet tyrkisk, arabisk, persisk og østlig middelhavsmusikk. Instrumentet kan både spille melodi, akkompagnement og raske ornamenter, alene eller i et ensemble.

Her får du en praktisk innføring i hvordan instrumentet fungerer, hva som er krevende i starten, og hvordan du kan bygge opp gode spillevaner trinn for trinn.

Hva er en qanun?

Qanunen har en flat, trapesformet klangkasse med mange strenger spent over en bro. Strengene er vanligvis samlet i kor på tre, slik at tre strenger klinger som én tone. Avhengig av modell har instrumentet ofte rundt 24–27 tonekor og et register på omtrent tre til tre og en halv oktav.

Ved stemmeskruene sitter små metallspaker som kalles mandaler. De brukes til å heve eller senke tonen i små trinn mens man spiller. Dette gjør det mulig å bevege seg mellom ulike makam og intonasjoner uten å stemme hele instrumentet på nytt.

Tyrkiske og arabiske qanuner kan variere i mål, stemming, strengetrykk og mandalsystem. Arabiske modeller er ofte stemt lavere, men det finnes ingen enkelt standard som gjelder alle instrumenter. Bruk derfor alltid stemmeanvisningen fra instrumentmakeren eller læreren din.

Er det vanskelig å lære qanun?

Qanun er ikke et instrument man mestrer på noen få dager, men grunnlaget kan læres systematisk. Den største utfordringen er å koordinere begge hender, treffe riktig strengkor og holde en jevn rytme. Senere kommer bruk av mandaler, ornamenter og makam-intonasjon.

Erfaring fra harpe, gitar, oud eller andre strengeinstrumenter kan hjelpe, men er ikke nødvendig. En lærer med kunnskap om den tradisjonen du ønsker å spille i, gir den tryggeste starten og kan korrigere håndstilling og rytme før uvaner setter seg.

Du vil kanskje også lese: Hva er en rammetromme, og hva gjør den spesiell?

Slik kommer du i gang

1. Finn en stabil spilleposisjon. Legg qanunen flatt på fanget eller på et bord, med stemmeskruene og mandalene mot venstre hånd.
2. Lær strengkartet. Finn de samme tonene i ulike oktaver, og øv på å treffe ett tonekor uten å berøre nabostrengene.
3. Arbeid med plekterteknikken. Plektere festes vanligvis til metallringer på pekefingrene. Øv først på jevne anslag med høyre og venstre hånd hver for seg.
4. Spill enkle skalaer og rytmer. Bruk metronom, start langsomt og øk tempoet først når tonen er ren og hendene er avslappet.
5. Legg til mandaler gradvis. Lær én makam og ett mandalskifte om gangen. Kontroller tonehøyden med lærer eller et pålitelig referanseopptak.
6. Lytt og imiter. Hør på erfarne utøvere fra den tradisjonen du vil lære, og spill korte fraser tilbake på gehør.

De første øvelsene

• Fire jevne anslag på samme tone med vekslende hender.
• En enkel skala opp og ned i langsomt tempo.
• Korte melodier innenfor fem toner.
• Én rytmisk figur spilt på forskjellige toner.
• Et kontrollert mandalskifte mens en tone klinger.

Korte, regelmessige økter gir bedre fremgang enn sjeldne maratonøkter. Ti til tjue konsentrerte minutter daglig er en god start. Stem instrumentet ofte, hold plekterne i riktig vinkel og stopp hvis du kjenner smerte eller unødig spenning i hender og skuldre.

Hva trenger en nybegynner?

Velg en qanun med stabile stemmeskruer, jevnt fungerende mandaler og et strengeoppsett som passer ønsket stemming. Et beskyttende etui, stemmeverktøy, ekstra strenger og egnede ringer og plektere bør følge med eller kjøpes samtidig. Be gjerne om at instrumentet kontrolleres og stemmes før levering.

Med god veiledning, aktiv lytting og jevn øving kan du tidlig spille enkle melodier. Ren intonasjon, raske ornamenter og trygg bruk av mandalene krever mer tid, men utvikles naturlig når grunnteknikken er på plass.