Arabiske musikkinstrumenter: oud, qanun, ney og slagverk

Arabisk musikk rommer mange regionale tradisjoner fra Nord-Afrika og Levanten til Irak og Den arabiske halvøy. Instrumentene følger ikke moderne landegrenser: oud, qanun, ney og rammetrommer brukes også i tyrkisk, persisk, armensk, gresk og annen musikk. Det er derfor mest presist å snakke om instrumenter som brukes i arabiske musikktradisjoner, ikke om ett lukket «arabisk» sett.

Hvordan klassifiseres instrumentene?

• Kordofoner: lyden kommer fra vibrerende strenger, som på oud og qanun.
• Aerofoner: en luftsøyle vibrerer, som i ney og mijwiz.
• Membranofoner: et spent skinn eller en syntetisk membran vibrerer, som på darbuka og bendir.
• Idiofoner: selve instrumentkroppen vibrerer, for eksempel metallcymbalene på en riq.

Et instrument kan bidra med mer enn én klangmekanisme. En riq har både trommeskinn og cymbaler, og kombinerer derfor membran- og metallklang.

Oud

Oud er en båndløs, korthalset lutt med dyp, skålformet kropp. Mange moderne arabiske ouds har elleve strenger i fem doble kor og én enkel bass, men oppsett, mensur og stemming varierer mellom områder og musikere.

Den båndløse halsen gjør det mulig å forme intonasjon og ornamentikk etter maqam. Irakiske, syriske og egyptiske byggestiler kan ha forskjellige mål og klangidealer, men det finnes ingen enkelt egenskap som skiller alle instrumenter fra ett land fra alle andre.

Qanun

Qanun er en trapesformet sitar med mange strengkor som klimpre­s med plekter festet til fingrene. Små metallhendler, ofte kalt mandal på tyrkisk, lar utøveren endre tonehøyden under spilling. Arabiske og tyrkiske qanuner kan ha ulike hendelsystemer og stemmepraksiser.

I et ensemble kan qanunen spille melodi, ornamenter, raske løp og harmoniserende teksturer. Den er sentral i takht-besetninger sammen med blant annet oud, ney, fiolin og riq.

Ney

Ney er en endeblåst sivfløyte med svært lang historie i regionen. Den arabiske neyen blåses direkte mot den øvre kanten og har vanligvis seks fingerhull foran og ett tommelhull bak. Tyrkisk ney bruker ofte et munnstykke, mens persisk ney har en annen blåseteknikk; de tre tradisjonene er derfor ikke utskiftbare.

Profesjonell kvalitet avgjøres ikke av gulfarge alene. Sivets retthet, innvendige boring, knutepunkter, veggtykkelse og nøyaktig hullplassering må fungere sammen. En ney finnes i flere lengder og tonehøyder, og musikeren velger instrument etter maqam, register og ensemble.

Bendir og daf

Bendir er en rammetromme brukt i Nord-Afrika og andre deler av regionen. Noen modeller har snorer på innsiden som summer mot skinnet; andre har det ikke. Spilleren kombinerer dype senterslag, lysere kantslag og fingerartikulasjon.

Daf er nært knyttet til persiske og kurdiske tradisjoner og finnes også i nærliggende musikkmiljøer. Mange dafer har metallringer inne i rammen. Det er misvisende å omtale daf som utelukkende arabisk, fordi instrumentets viktigste tradisjoner krysser flere språk og regioner.

Darbuka og riq

Darbuka er en begerformet tromme av leire, metall eller andre materialer. Den produserer blant annet den dype dum-klangen i sentrum og lysere tek-slag ved kanten. Teknikk, navn og rytmerepertoar varierer mellom Egypt, Levanten, Tyrkia og Nord-Afrika.

Riq er en liten rammetromme med par av metallcymbaler. En dyktig riq-spiller kan veksle mellom tydelig trommeklang, dempede slag og komplekse cymbalmønstre. I klassiske arabiske ensembler har instrumentet ofte en presis rolle i å artikulere iqaʿat, de rytmiske syklusene.

Andre regionale instrumenter

Rabab betegner flere stryke- og luttinstrumenter i forskjellige områder. Mijwiz og arghul er rørbladinstrumenter med dobbel boring eller bordunfunksjon. Santur er et hakkebrett med sterke forbindelser til persisk og irakisk musikk, men bør ikke presenteres som et standardinstrument for all arabisk musikk.

Den persiske santuren har en trapesformet kasse og strenger som slås med lette hammere, mezrab. Beslektede hakkebrett finnes i mange land, men strengantall, stolplassering, stemming og repertoar varierer betydelig.

Slik velger du instrument

• Begynn med repertoaret og regionen du vil lære.
• Finn en lærer eller metode før du velger stemming og størrelse.
• Be om en naturlig lydprøve av det konkrete instrumentet.
• Kontroller oppsett, materialstabilitet og tilgjengelige strenger eller rørblad.
• Unngå å kjøpe etter dekor eller nasjonal etikett alene.

Arabisk musikk forstås best gjennom samspillet mellom maqam, rytme, ornamentikk og ensemblepraksis. Instrumentets navn er bare starten; den levende tradisjonen avgjør hvordan det faktisk låter.