Alt om tyrkisk musikk: sjangre, makam og instrumenter

Tyrkisk musikk er ikke én enkelt stil. Begrepet rommer blant annet osmansk-tyrkisk kunstmusikk, anatolsk folkemusikk, religiøse tradisjoner, militærmusikk og moderne populærmusikk. Det som binder mange av uttrykkene sammen, er melodisk tenkning, sterke muntlige tradisjoner og et rikt samspill mellom lokale og regionale kulturer.

Hva kjennetegner tyrkisk musikk?

I osmansk-tyrkisk kunstmusikk organiseres melodien ofte gjennom makam. Et makam er mer enn en skala: det omfatter karakteristiske toneforløp, viktige toner, bevegelsesretninger, kadenspunkter og konvensjoner for intonasjon. Rytmiske sykluser kalles usul og kan være korte og direkte eller lange og sammensatte.

Anatolsk folkemusikk bruker andre repertoarer, lokale stemminger, danser og framføringspraksiser. Her møter vi blant annet lange, fritt pulserende uzun hava-former og metrisk organiserte kırık hava-sanger. Det er derfor misvisende å forklare all tyrkisk musikk med ett historisk «system» eller ett sett instrumenter.

Historiske møtesteder

Musikken i dagens Tyrkia er formet av århundrer med kontakt mellom Anatolia, Sentral-Asia, Balkan, Kaukasus, Middelhavet, Iran og den arabiske verden. I det osmanske riket møttes hoffmusikere, urbane miljøer, religiøse ordener og regionale tradisjoner. Notasjon fantes i flere former, men muntlig overføring fra lærer til elev forble avgjørende.

På 1900-tallet endret radio, konservatorier, plateinnspillinger og urbanisering hvordan repertoar ble samlet, undervist og framført. Samtidig vokste nye sjangre fram, fra arabesk og anatolsk rock til moderne jazz, elektronisk musikk og pop.

Tre kunstnere som viser bredden

Âşık Veysel

Âşık Veysel var en av det 20. århundrets mest betydningsfulle representanter for den anatolske âşık-tradisjonen. Som dikter, sanger og bağlama-utøver formidlet han tekster om kjærlighet, natur, samfunn og menneskeliv med et direkte musikalsk språk.

Erkan Oğur

Erkan Oğur er kjent som gitarist, komponist og utøver av flere anatolske strengeinstrumenter. Han utviklet en båndløs gitar for å kunne forme intervaller og glidende intonasjon som ikke passer naturlig på en vanlig båndgitar. Musikken hans beveger seg mellom folkemusikk, improvisasjon og moderne ensembleklang.

Mercan Dede

Mercan Dede er komponist, produsent, DJ og neyutøver. Han kombinerer elementer fra sufimusikk og tradisjonelle instrumenter med elektronisk produksjon. Arbeidet hans er et tydelig eksempel på hvordan historiske klanger kan inngå i et moderne, internasjonalt lydbilde.

Viktige instrumenter i tyrkisk musikk

Ney

Den tyrkiske neyen er en endeblåst sivfløyte med munnstykke, başpare. Den brukes i osmansk-tyrkisk kunstmusikk og har en særlig symbolsk rolle i mevlevi- og sufimusikk. Tonehøyden avhenger av instrumentets lengde, og ulike ney-størrelser velges etter toneart og ensemble.

Qanun

Qanun er en trapesformet sitar med mange strengkor. Små metallhendler, mandal, gjør raske tonehøydejusteringer mulige under spilling. Fortellinger som tilskriver instrumentets oppfinnelse til al-Farabi, er utbredte, men bør behandles som tradisjon og ikke som sikkert historisk bevis.

Klassisk kemençe

Klassisk kemençe er en liten, pæreformet stryker som holdes oppreist. Strengene stoppes hovedsakelig ved at neglen berører siden av strengen, ikke ved at fingertuppen presser den mot et gripebrett. Instrumentet må ikke forveksles med den større svartehavskemençen.

Cümbüş

Cümbüş er et 1900-tallsinstrument med metallkropp og utskiftbar hals. Standardversjonen er ofte båndløs og spilles med plekter, men familien omfatter flere hals- og stemmevarianter. Den sterke projeksjonen gjorde instrumentet praktisk i ensembler før elektrisk forsterkning ble vanlig.

Bağlama og oud

Bağlama er grunnleggende i mange anatolske folkemusikktradisjoner og finnes i flere størrelser, halslengder og stemminger. Oud er sentral i osmansk-tyrkisk kunstmusikk og deler repertoar med blant annet ney, qanun og klassisk kemençe. Begge er luttinstrumenter, men konstruksjon, teknikk og musikalsk funksjon er tydelig forskjellige.

Slik begynner du å lytte

• Sammenlign en instrumental taksim med en metrisk komposisjon i samme makam.
• Lytt til en âşık som synger med bağlama, og deretter til en regional dans.
• Sammenlign en tradisjonell neyframføring med Mercan Dedes elektroniske produksjon.
• Følg ett instrument gjennom flere sjangre og legg merke til hvordan anslag og intonasjon endres.

Den beste inngangen til tyrkisk musikk er å se sjangrene som beslektede, men ikke utskiftbare. Hver tradisjon har sitt eget repertoar, sin egen læringsmåte og sitt eget klangideal.