5 kjente instrumenter fra Midtøsten

Musikken i Midtøsten er formet av mange språk, trosretninger, hofftradisjoner og lokale folkemusikkmiljøer. Instrumentene beveger seg også på tvers av dagens landegrenser. Oud, kanun, ney og dayereh finnes i flere regionale varianter, mens bouzouki først og fremst forbindes med Hellas og det østlige Middelhavet.

Her er fem kjente instrumenter som gir et godt utgangspunkt for å forstå områdets klangverden.

Oud

Oud er en båndløs, korthalset lutt og et av de mest sentrale instrumentene i arabisk, tyrkisk og nærliggende musikktradisjoner. Mange moderne ouds har elleve strenger fordelt på fem doble kor og én enkel bass-streng, men både strengantall, stemming og mensur varierer.

Den båndløse halsen gjør det mulig å forme maqam-intervaller, glidninger og ornamenter med stor presisjon. Skålen bygges av ribber i tre, mens lydlokket vanligvis er av gran. Treverk, avstivning, strengelengde og oppsett påvirker balansen mellom varme, projeksjon og respons. Instrumentet spilles med et langt plekter kalt risha eller mizrap.

Kanun

Kanun er en trapesformet kassesiter som vanligvis har rundt 24–27 tonekor med tre strenger i hvert kor. Utøveren spiller med plektere festet til pekefingrene. Små metallhendler, ofte kalt mandaler, gjør det mulig å endre tonehøyden under spill og tilpasse instrumentet til forskjellige makam- eller maqam-forløp.

Strengene går over en stol som hviler på skinnpartier i lydlokket. Denne konstruksjonen bidrar til kanunens klare anslag og lange, glitrende etterklang. Instrumentet brukes både som soloinstrument og i klassiske tyrkiske, arabiske og armenske ensembler.

Ney

Ney er en endeblåst fløyte laget av et naturlig rør med knuter. De fleste tradisjonelle modeller har seks fingerhull foran og ett tommelhull bak. Tonehøyden avhenger av rørets lengde, og derfor finnes ney i flere størrelser og grunntoner.

Klangen er luftig, fleksibel og rik på overtoner. Utøveren former tonen med blåsevinkel, lepper, pust og delvis dekking av hullene. Tyrkiske ney-modeller bruker vanligvis et munnstykke kalt başpare, mens arabiske og persiske tradisjoner har andre blåseteknikker og konstruksjonsdetaljer.

Dayereh

Dayereh, også skrevet dayere eller daire, er en rammetromme som brukes i iranske, aserbajdsjanske, kurdiske og andre regionale tradisjoner. Små metallringer eller bjeller er festet på innsiden av rammen og tilfører en lys rasling til trommeslagene.

Skinnet kan tradisjonelt være av geit, mens moderne modeller også kan bruke syntetiske membraner. Utøveren kombinerer finger- og håndslag med bevegelser som setter ringene i svingning. Resultatet kan være både presist, dansbart og svært ornamentert.

Bouzouki

Bouzouki er en gresk langhalset lutt med skålformet rygg og metallstrenger. Den har en tydelig, lys klang og spiller en sentral rolle i rebetiko og moderne gresk folkemusikk. Instrumentet spilles med plekter og bruker både melodiske løp, akkorder og rytmisk akkompagnement.

En trichordo har tre doble strengkor, mens en tetrachordo har fire. Irsk bouzouki er en senere slektning med fire kor og vanligvis flat rygg. Selv om bouzouki først og fremst er gresk, hører klangen naturlig hjemme i den bredere musikkhistorien rundt det østlige Middelhavet.

Hvordan velger du mellom instrumentene?

• Velg oud hvis du ønsker en varm, båndløs lutt for maqam og melodisk improvisasjon.
• Velg kanun hvis du liker et stort register, tydelig anslag og mange strenger.
• Velg ney hvis pust, toneforming og en luftig soloklang tiltrekker deg.
• Velg dayereh hvis du vil arbeide med håndrytmer og klangen av ringer eller bjeller.
• Velg bouzouki hvis du foretrekker metallstrenger, plekterspill og greske eller østlige middelhavsstiler.